Vladimir Jankelevitch etterlot seg en bemerkelsesverdig samling av verk som er dypt forankret både i filosofi og musikk. Hans skrifter om moralske dilemmaer vitner om en livslang hengivenhet til musikk og performance. I tillegg utforsket han musikkestetikk og de modernistiske komponistene som Fauré, Debussy og Ravel. I «Musikk og det Uutsigelige» veves disse to trådene sammen, og skaper en ekstraordinær essens av hans tanker. Jankelevitch tar for seg klassiske spørsmål innen musikkfilosofi, inkludert metafysikk og ontologi. Dette danner et utgangspunkt for en grundig granskning og nedbryting av ideen om musikal hermeneutikk slik den tradisjonelt forstås. Han hevder at musikk ikke er en hieroglyf, ikke et språk eller tegnsystem; den uttrykker verken følelser, skildrer landskap eller kulturer, eller forteller historier. På den annen side kan ikke musikk heller bli innesperret i den iskalde, morbide oppfatningen av ren struktur eller autonom diskurs. Så hvis musikalske verk ikke er en hemlig kode...
