Open Society and Its Enemies, Volume 1: The Spell of Plato

Karl Popper ble født i 1902 i en jødisk familie fra Wien. Han underviste i Østerrike frem til 1937, da han emigrerte til New Zealand i forkant av Nazi-anneksjonen av Østerrike året etter, før han bosatte seg i England i 1949. Før denne anneksjonen hadde Popper hovedsakelig skrevet om vitenskapsfilosofi, men fra 1938 og frem til slutten av den andre verdenskrig fokuserte han sine krefter på politisk filosofi, med mål om å avdekke de intellektuelle opphavene til tysk og sovjetisk totalitarisme. Resultatet av denne innsatsen ble boken 'Open Society and Its Enemies'. I verket kritiserte Popper tenkere som Platon, Marx og Hegel, og kategoriserte dem som holister og historikere. Ifølge Popper er en holist overbevist om at enkeltindivider formes fullt ut av sine sosiale grupper, mens historikere mener at sosiale grupper utvikler seg i henhold til interne prinsipper, som det intellektuelle samfunn har ansvaret for å avdekke. I kontrast til dette hevdet Popper at sosiale forhold er uforutsigbare og argumenterte sterkt mot sosial ingeniørkunst. Han søkte også å forskyve forståelsen av hvordan samfunnet kan organiseres og styres.