Open Society and Its Enemies, Volume 2: The High Tide of Prophecy: Hegel, Marx, and the Aftermath

I "Open Society and Its Enemies, Volume 2: The High Tide of Prophecy: Hegel, Marx, and the Aftermath" tar Karl Popper for seg de intellektuelle røttene til totalitære ideologier, spesielt de som oppstod i Tyskland og Sovjetunionen. Popper, som ble født i 1902 til en jødisk familie i Wien, underviste i Østerrike frem til 1937. Da han flyttet til New Zealand i forkant av nazistenes annektering av Østerrike, endret han sitt fokus fra filosofi om vitenskap til politisk filosofi, hvor han ønsket å forstå og kritisere de filosofiske strømningene som la grunnlaget for totalitarismen. Han retter kritikk mot sentrale tenkere som Platon, Marx og Hegel, og anklager dem for å være holister og historister. For Popper er holisme en tanke som innebærer at individet formes i sin helhet av sosiale grupper, mens historisme innebærer at sosiale grupper utvikler seg etter indre prinsipper. I kontrast til disse synspunktene argumenterer Popper for at samfunnsforhold er uforutsigbare, og han stiller seg sterkt skeptisk til sosial ingeniørkunst. Gjennom boken utfordrer han etablerte ideer og gir en grundig analyse av hvordan filosofisk tenkning kan ha ødeleggende konsekvenser for frihet og åpenhet i samfunnet.