I dagens samfunn er lykke ikke bare en mulighet eller et valg, men nærmest en plikt. Å mislykkes i jakten på lykke betraktes som en total fiasko. Lykke har utviklet seg til en nesten religiøs tilstand, der den smilende guddommen ser ned på alle som ikke har oppnådd den ettertraktede tilstanden av evig eufori. Men hvordan har det libererende prinsippet fra opplysningstiden – retten til å søke lykke – blitt til en uunngåelig og tung byrde? Hvordan har vi kommet til å føle oss ulykkelige over å ikke være lykkelige, og hvilke tiltak kan vi ta for å unnslippe denne situasjonen? I 'Perpetual Euphoria' tar Pascal Bruckner opp disse funderingene med sitt uvanlige vidd, kraft og briljans. Han argumenterer for at vi kanskje ville vært lykkeligere dersom vi slapp den galne jakten på lykke. Mange av oss er fanget i illusjonen om at vi er ansvarlige for vår egen lykke eller ulykkelighet, og at lykke kan produseres gjennom anstrengelse. Dette har ført til at vi ofrer vår tid, formue, helse og fred i sinnet i håp om å oppnå en jordisk lykke.
