Boken "Philosophic Pride" gir en grundig utforskning av stoicismens sentrale rolle i grunnlaget for moderne politisk tenkning. Den dekker en tidsperiode fra Justus Lipsius' 'Politik' fra 1589 til Jean-Jacques Rousseaus 'Emile' fra 1762, med fokus på argumenter som oppsto i England, Frankrike og Nederland. Forfatteren, Christopher Brooke, undersøker hvordan politiske skribenter fra denne perioden omformulerte ideene til de romerske og greske stoikerne, hentet fra verkene av Cicero, Seneca, Epictetus og Marcus Aurelius. Brooke analyserer viktige tekster i deres historiske kontekst og legger vekt på utviklingen av klassisk forskning og filosofihistorisk skriving. I tillegg utforsker han den vedvarende spenningen mellom stoisisme og den augustinske anti-stoisismen, som kritiserte stoicismen som en filosofi for de stolte som benektet sin fallne tilstand. Gjennom en dypdykk i moralpsykologi og grunnlaget for menneskelig sosialitet og selvkjærlighet, tilbyr "Philosophic Pride" en nyansert forståelse av stoisk innflytelse på politisk tenkning.
