Da matematikeren Hermann Weyl bestemte seg for å skrive en bok om filosofi, måtte han håndtere det han kalte 'samvittighetskonflikter' – den objektive naturen av vitenskapen stemte ikke lett overens med den skeptiske og usikre karakteren til filosofien. Likevel er de to disiplinene allerede tett sammenflettet. I 'Philosophy of Mathematics and Natural Science' undersøker Weyl hvordan fremskritt innen filosofi ble drevet av vitenskapelige oppdagelser; jo mer menneskeheten forsto om den fysiske verden, jo mer nysgjerrige ble vi. Boken er delt opp i to deler, én om matematikk og den andre om fysikalske vitenskaper. Med referanser til arbeidene til Descartes, Galileo, Hume, Kant, Leibniz og Newton, gir Weyl leserne en veiledning til å forstå vitenskap gjennom filosofiens perspektiv. Dette er en bok som kun Weyl kunne ha skrevet – og faktisk har ingen skrevet noe liknende siden.
