Buddhismen fremheves ofte som en religion som fokuserer på impermanensens sannhet. Men hvordan kan man forklare den langvarige ærbødighet som eksisterer i asiatiske buddhistiske samfunn, over beinfragmenter, hår, tenner og andre kroppsdeler som sies å stamme fra den historiske Buddha? Tidlige europeiske og amerikanske religionsforskere, preget av en karakteristisk protestantisk skepsis mot relikviedyrkelse, har stilt spørsmål ved gyldigheten av slike praksiser og ansett dem som overtroiske og svindelaktige, samt fjernt fra buddhismens sanne essens. I kontrast til dette argumenterer John Strongs bok for at relikviedyrkelse har spilt en vesentlig og integrert rolle i buddhistiske tradisjoner i Sør- og Sørøst-Asia, og at det på ingen måte er fremmed for buddhismen. Boken er strukturert rundt Buddhas livshistorie, med begynnelse i tradisjoner om relikviene til tidligere buddhas og relikviene fra Buddhas tidligere liv, Sakyamuni. Den tar deretter for seg Buddhas død, innsamlingen av hans kroppslige relikvier etter kremasjonen, samt historiene om deres spredning til ulike deler av verden.
