Maximilien Robespierre (1758–1794) er uten tvil en av de mest kontroversielle og motstridende skikkelsene fra den franske revolusjonen. Hans liv og arv fremkaller sterke følelser og debatter, ettersom han både blir sett på som 'den inkommutable', en forkjemper for folkets rettigheter, og samtidig som en blodtørstig tyrann som sendte utallige mennesker til giljotinen. I denne boken utforsker Marcel Gauchet hvordan Robespierres livsløp representerer de farlige motsetningene som preger demokratiet. Robespierre var ikke bare et symbol på frihetens storhet, men også på de ekstreme handlingene som kulminerte i terroren. I likhet med årene 1789 og 1793, som står som representasjoner for revolusjonens to ansikter, illusterer Robespierres motsetninger også de grunnleggende konfliktene i selve revolusjonen. Han var den reneste inkarnasjonen av revolusjonens idealer, verken bare en forsvarer av frihet som ble et offer for maktens korrupte innflytelse, eller en tyrann som forrådte sine egne prinsipper.
