I "Shakespeare’s Tragic Art" presenterer Rhodri Lewis en ny og kraftfull vurdering av tragedien slik Shakespeare skrev den. Lewis undersøker hva som drev Shakespeare til tragisk drama, hva som gjør hans tragedier unike, og hvorfor de fortsatt har betydning i dag. Gjennom en grundig rekonstruksjon av tragisk teori og praksis slik den eksisterte på Shakespeares tid, analyserer han hver av Shakespeares tragedier, fra "Titus Andronicus" til "Coriolanus". Lewis argumenterer for at disse stykkene er en serie eksperimenter, der storheten ligger i forfatterens nervepirrende innsats for å skildre opplevelsen av å leve i en verden som motsetter seg rasjonell analyse. Tragediene utforsker ikke bare vår manglende evne til å kjenne oss selv slik vi ønsker, men også de uerkjente fiksjonene vi binder oss til i vår lengsel etter mening. Dette inkluderer aspekter fra politikk, filosofi, samfunn, og religion, så vel som rase, seksualitet, personlig liv og familie.