Slaves of God gir en provoserende analyse av slaveriets sentrale rolle i Augustins religiøse, etiske og politiske tankegang. Augustine mente at slaveri var akseptabelt, men for å forstå hvorfor dette er tilfellet, må vi plassere ham i sin kontekst som romersk intellektuell i senantikken. Boken tilbyr en omfattende revisjon av denne monumentale skikkelsen i den vestlige religiøse og politiske tradisjonen, og avdekker de bemerkelsesverdige forbindelsene mellom Augustins forståelse av slaveri og hans bredere tankeverk. Vanligvis leses Augustine gjennom linsen av gresk filosofi og teologien til kristne forfattere som Paulus og Ambrosius, men hans gjeld til romersk tenkning blir sjelden anerkjent. Alimi minner oss om at forfatteren av Bekjennelser og Guds by også var romersk borger, og han argumenterer for at noen av de tenkerne som mest betydelig påvirket hans intellektuelle utvikling var romere som Cicero, Seneca, Lactantius og Varro—romerne som hadde mye å si om slaveri og dets forhold til det borgerlige liv.
