Arkitektur skiller seg fra andre kunstformer gjennom sin funksjonelle karakter, sin lokalitet, sine teknikker, sitt offentlige og upersonlige preg, og sitt kontinuerlige forhold til kunsthåndverk. I denne betydningsfulle boken, oppfordrer Roger Scruton til en tilbakevending til grunnprinsippene innen moderne arkitekturteori. Han argumenterer for at estetikk i arkitektur i sin essens handler om hverdagslivets estetikk. Å oppnå en estetisk forståelse er uløselig knyttet til detaljens og stilens betydning, hvor begrepene passende, uttrykksfullt, vakkert og proporsjonert finner sin mening. Scruton gir skarpe kritikker av romantiske, funksjonalistiske og rasjonalistiske designteorier, samt av freudianske, marxistiske og semiologiske tilnærminger til estetisk verdi. I en ny innledning diskuterer Scruton hvordan hans tanker har utviklet seg siden bokens originale utgivelse for tretti år siden, og han vurderer relevansen av sitt argument for det 21. århundre.
