The Concept of Irony, with Continual Reference to Socrates/Notes of Schelling's Berlin Lectures

Boken "The Concept of Irony, with Continual Reference to Socrates" er et verk som ikke bare omhandler ironi, men i seg selv er en form for ironi, som en samtidsanmelder bemerket. Denne utgaven presenterer Kierkegaards notater fra de berømte Berlin-forelesningene om 'positiv filosofi' av F.W.J. Schelling. Verket utgjør et frøfat for Kierkegaards senere arbeid, både i stil og tema. Første del av boken fokuserer på Sokrates, mesterironicisten, slik han blir tolket av Xenofon, Platon og Aristofanes, med et kort kommentar om Hegel og hegelianske kategorier. Andre del gir en mer oversiktlig diskusjon om begrepet ironi i Kierkegaards kategorier, med eksempler fra andre filosofer. Her vies det særskilt oppmerksomhet til A.W. Schlegels roman "Lucinde", som fungerer som et epitom av romantisk ironi. "The Concept of Irony" og notatene fra Schellings Berlin-forelesninger tilhører det skjellsettende året 1841, som ikke bare markerte fullføringen av Kierkegaards universitetsarbeid og hans opphold i Berlin, men også slutten på hans forlovelse med Regine Olsen.