I "The Making of the Medieval Middle East" presenterer Jack Tannous en banebrytende religiøs historie som setter vanlige kristne i sentrum av fortellingen om den sene antikken og den middelalderske perioden. I løpet av den andre halvdel av det første millennium e.Kr. gjennomgikk det kristne Midtøsten en uopprettelig splittelse mellom konkurrerende kirker, samtidig som araberne erobret regionen og innledet en prosess som skulle føre til dens gradvise konvertering til islam. Tannous argumenterer for at nøkkelen til å forstå disse dramatiske religiøse omveltningene ligger blant de vanlige troende, ofte omtalt som "de enkle" i kildene fra senantikken og middelalderen. Disse for det meste jordbrukende og illiterate kristne utgjorde et flertall i befolkningen, også inn i korstogenes tid, men har historisk vært nærmest usynlige i vår forståelse av Midtøstens historie. Hva innebar det for kristne samfunn å splittes på grunn av teologiske uenigheter som de fleste ikke kunne forstå? Hvordan endres vårt syn på islams opprinnelse hvis vi anerkjenner at muslimer fortsatt utgjorde en demografisk minoritet i denne perioden?