I denne boken rekonstruerer Albert Hirschman det intellektuelle klimaet fra det 17. og 18. århundre for å kaste lys over den komplekse ideologiske transformasjonen som fant sted. Her ble jakten på materielle interesser, som lenge ble fordømt som dødsdømt grådighet, tildelt rollen som motkraft til menneskets urolige og destruktive lidenskaper. Hirschman presenterer en ny tolkning av kapitalismens oppkomst, der han fremhever kontinuitetene mellom det gamle og det nye, i kontrast til den vanlige antagelsen om en brå overgang, som ofte finnes i både marxistisk og weberiansk tenkning. En av de ironiske innsiktene han fremlegger, er at kapitalismen opprinnelig skulle oppnå nettopp det som senere ble kritisert som dens mest negative aspekt: å undertrykke lidenskapene til fordel for de 'harmløse', om enn ensidige, interessene knyttet til handelslivet. For å skildre denne langvarige ideologiske endringen som en intern prosess, trekker Hirschman på skrifter fra et stort antall tenkere.
