Boken "The Politics of Language" av David Beaver og Jason Stanley utforsker det politiske aspektet ved språk på en provokativ måte. Forfatterne introduserer en radikal tilnærming til meningsbegrepet, hvor kommunikasjon forstås som en prosess der politisk og sosial identitet, følelser og delte praksiser er like viktige som selve informasjonen. Beaver og Stanley argumenterer for at denne nye forståelsen av språk har betydelige implikasjoner for ytringsfrihet, demokrati og en rekke andre områder hvor språk spiller en sentral rolle. Ved å trekke på innsikt fra ulike fagfelt, undersøker de hvordan språklig samhandling—enten i dialog, grupper eller massekommunikasjon—har som funksjon å justere folks oppfatninger av virkelighet, følelser eller identitet. Gjennom å redefinere grunnleggende konsepter innen pragmatikk og semantikk, belyser de fenomen som ikke lar seg forklare gjennom tradisjonelle rammeverk innen lingvistikk og språkfilosofi, fra «dog whistles» og skjult overtalelse til ekkokamre.
