I dagens intellektuelle og politiske kultur blir opplysningstiden ofte hyldet som begynnelsen på moderniteten og sekulær rasjonalitet, eller demonisert som kilden til en gudløs liberalisme i konflikt med religiøs tro. I boken "The Religious Enlightenment" utfordrer David Sorkin denne oppfatningen ved å vise at opplysningstiden, i sin essens, hadde en religiøs dimensjon. Sorkin utforsker livene og ideene til innflytelsesrike protestantiske, jødiske og katolske teologer fra opplysningstiden, blant dem William Warburton i England, Moses Mendelssohn i Preussen, og Adrien Lamourette i Frankrike. Han demonstrerer hvordan de største religionene i Europa frembrakte fornyelses- og reformbevegelser i århundret før den franske revolusjonen, som fremmet sentrale opplysningsideer som fornuft, naturlig religion, toleranse og naturlov. Bevegelser som kalvinistisk opplyst ortodoksi, jødisk Haskalah og reformkatolisisme, for å nevne noen, spilte en viktig rolle i denne utviklingen.
