Fra tidlig 1915 begynte de osmanske tyrkerne å deportere og drepe hundretusener av armenere, noe som markerer det første store folkemordet i det tjuende århundret. Innen slutten av første verdenskrig var antallet armenere i det som senere skulle bli Tyrkia redusert med 90 prosent – mer enn en million mennesker. For hundre år siden ble det armenske folkemordet en omdiskutert, men relativt ukjent hendelse, overskygget av senere grusomheter og den dype kløften mellom tyrkiske og armenske tolkinger av hendelsene. I denne definitive fortellingen gir Ronald Suny en grundig analyse av når, hvordan og hvorfor grusomhetene som fant sted i 1915-16, ble begått. Gjennom bruk av arkivdokumenter og øyenvitneskildringer tilbyr han en uforglemmelig beretning om en katastrofe som satte en tragisk standard for et århundre med folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
