I denne boken samler den anerkjente historikeren Carl Schorske, kjent for sin Pulitzer Prize-vinnende bok 'Fin-de-Siecle Vienna', en rekke essays som belyser hvordan synet på historie har endret seg i det nitten- og tyvende århundre. Schorske argumenterer for at intellektuelle og kunstneriske felter i løpet av det tyvende århundret har utviklet seg til å tenke uten å forholde seg til historien. Modernistisk kunst, arkitektur, musikk og vitenskap definerer seg ikke lenger som å vokse ut av eller reagere på fortiden, men har i stedet skapt et nytt, autonomt kulturelt rom, ukoplet fra historiske referanser. Dette står i skarp kontrast til historisismen i det nittende århundre, hvor ideer om fortiden gjennomsyret de fleste tenkningsfeltene, fra filosofi til politikk, kunst, musikk og litteratur. Schorske viser imidlertid at nittende århundrets tilknytning til å tenke med historie og den modernistiske tilnærmingen om å tenke uten historie ikke bare er motsetninger, men representerer ulike måter å forstå kultur og menneskets utvikling på.
