«Kvinnelige kunstnere innen ekspresjonismen» presenterer en vakkert illustrert utforskning av de kvinnelige kunstnerne som, i sitt jakten på kunstnerisk integritet og likestilling, påvirket den ekspresjonistiske avantgardekulturen. Boken belyser hvordan kvinner navigerte i den konkurransepregede verden av moderne kunst i løpet av den sene Wilhelmine- og tidlige Weimar-perioden i Tyskland. Historiene deres utfordrer de overveiende mannsdominerte narrativene innen ekspresjonismen og kaster lys over de ulike kunstneriske responsene fra kvinner på de dramatiske hendelsene som preget tidlig på 1900-tallet. Shulamith Behr viser hvordan det posthume kritiske mottaket av Paula Modersohn-Becker plasserte henne som en sentral aktør i feminiseringen av bevegelsen. Videre undersøker hun hvordan Käthe Kollwitz benyttet grafikk som et verktøy for teknisk innovasjon og samfunnspolitisk kommentar. Behr ser også på det dynamiske forholdet mellom Marianne Werefkin og Gabriele Münter, hvis forskjellige livsveier førte dem til Blaue Reiter, en gruppe ekspresjonistiske kunstnere som inkluderte Wassily Kandinsky og Paul Klee.