I et innsiktsfullt essay tar Toril Moi for seg Edith Carlmar, Norges første kvinnelige filmregissør, som i løpet av 1950-tallet skapte en rekke filmer som oppnådde betydelig popularitet. Til tross for suksessen hennes er Carlmars verk blitt nedvurdert til B-filmer, og hun risikerer å bli glemt i filmhistorien. Har kritikken vært for hard? Toril Moi graver dypere i Carlmars filmer og undersøker filmens kunst og håndverk, samt hvordan snobberi innen kulturen og urimelige forventninger har påvirket oppfatningen av hennes arbeid. Dette essayet er en del av en foredragsserie som utforsker kultur og liv i 1950-tallets Norge. Ved å søke etter en dypere forståelse av landet og tiden hun selv er født i, analyserer Moi kulturuttrykk fra denne viktige perioden. Prosjektet kombinerer både personlige og historiske perspektiver, og avdekker sammenhengen mellom nasjonens utvikling og Mois egen identitet.
