Den nåværende utviklingen av livet på vår planet er ikke bærekraftig, og de underliggende årsakene til vår miljøkrise henger uløselig sammen med våre sosiale og økonomiske systemer. Den massive ulikheten mellom rike og fattige er ikke atskilt fra våre systemer for ubegrenset vekst, tap av naturressurser, utryddelse av arter eller globale oppvarmingsproblemer. Etter hvert som klimaforutsigelsene stadig overgår forventningene, blir det tydelig at håpløshet raskt er i ferd med å bli vår største fiende. Det vi trenger – med en presserende nødvendighet – er en ny visjon for blomstringen av liv på denne planeten, en visjon som forfatterne omtaler som en økologisk sivilisasjon. Gjennom prosessen har de oppdaget at dette begrepet bringer håp på en måte som ingen annen gjør. Det minner oss om at mennesker har gjennomgått mange sivilisasjoner i fortiden, og slutten på en bestemt sivilisasjon betyr ikke nødvendigvis slutten på menneskeheten, langt mindre slutten på alt liv på planeten. Det er ikke vanskelig for oss å forestille oss et samfunn etter fallet av moderniteten.
