Boken "Science et Perception dans Descartes" tar leseren med på en dypdykk i menneskets opprinnelige tilstand av uskyld når det kommer til kunnskap. Forfatteren utforsker tanken om at menneskeheten, akkurat som hvert individ, begynte uten noen form for kunnskap, bortsett fra selverkjennelse og oppfatning av omverdenen. Dette grunnleggende perspektivet ga tilstrekkelig veiledning for å navigere i naturen og samfunnet, slik det fortsatt er tilfelle for mange urfolk og uvitende arbeidere i vår moderne tid. Men spørsmålet stilles: Hvorfor skulle mennesket ønske mer enn dette? I lys av dette argumenterer forfatteren for at menneskeheten, i fravær av denne søken etter kunnskap, muligens aldri ville ha beveget seg bort fra sin lyksalige uvitenhet. Boken stimulerer til refleksjon over vårt eget forhold til kunnskap, bevissthet og de uendelige spørsmålene som følger med eksistensen.
