I "Professoren" følger vi Heliseu, en aldrende professor i romansk filologi som forbereder seg på å motta en ærespris for sitt livsverk. På morgenkvisten før seremonien er han dypt opptatt av å finne de riktige ordene til takketalen. Med et hjerte fylt av usagte ord og minner, reflekterer Heliseu over sitt liv, som de siste årene har vært preget av sorg og isolasjon. Etter tapet av sin kjæreste kone og avstanden til sin sønn, som nå bor i San Francisco med sin mann og adopterte datter, står han overfor en ensomhet han har vanskelig for å navigere gjennom. Hans ubeleilige manglende evne til å akseptere sønnens legning har skapt et dypere brudd mellom dem. I tillegg til de personlige konfliktene, hjemsøkes han av minner om sin tidligere elev og elskerinne, Therèze. Deres fortid er preget av både lidenskap og uoppgjorte følelser, og Heliseus tankespill veves dyktig sammen med en større samfunnsmessig kontekst. Brasils forhold til tradisjon og moderne identitet er i oppløsning, noe som gjenspeiles i hans egne fordommer og motstand mot endring. "Professoren" er en gripende og introspektiv roman som utforsker temaer som tap, ensomhet og et samfunn i endring. Cristovão Tezza skriver med en presisjon og eleganse som fanger leseren, og gir samtidig en dyptpløyende kommentar til Brasils fortid og nåtid. Boken er en urovekkende påminnelse om de utfordringene samfunnet står overfor, sett gjennom øynene til en mann som strever med å tilpasse seg en verden i stadig forandring.
