Boken "A Long Silence" gir en gripende innsikt i de glemte erfaringene til tyske barn under andre verdenskrig. I over seks tiår har de forferdelige lidelsene til ofre for det tyske naziregimet blitt dokumentert, men sjelden hører man historiene om hvordan krigen påvirket de unge i Tyskland. Denne memoaren forteller den rystende historien til Sabina de Werth Neu, født i Berlin i 1941. Som barn ble hun og søstrene, sammen med moren, tvunget til å oppleve de brutale realitetene av krigen i sitt eget hjemland. Deres liv var preget av usikkerhet og frykt, da de ofte måtte rømme og i perioder var hjemløse i de bombede byene i krigsherjede Tyskland. De levde i nød, og i skjebnesvangre øyeblikk ble de utsatt for vold og overgrep av russiske soldater som herjet i ødelagte områder. Etter krigen, som mange andre tyskere, måtte de leve med arrene fra en traumatisk barndom. Boken utforsker temaer som overlevelse, motstandskraft og de langvarige konsekvensene av krigen, og gir en viktig perspektiv på de mange uskyldige livene som ble ofret i en tid med ekstrem vold og urettferdighet.
