George Herbert Mead (1863-1931) hadde en betydelig innflytelse på utviklingen av amerikansk pragmatisme på 1900-tallet, og hans bidrag strakte seg også dypt inn i samfunnsvitenskapene. I dette klassiske verket, "The Philosophy of the Present", presenterer Mead sin filosofi om erfaring, et tema som er sentralt for hans livsanskuelse. Boken fokuserer på den unike erfaringen av nåtiden, og gir en grundig analyse av strukturen i både tidslighet og bevissthet. Mead fremhever det nye og originale i både nåtiden og fortiden. Selv om vitenskapen bygger på antagelsen om at nåtiden kan forutsies gjennom en grundig forståelse av fortiden, mener Mead at opplevelsen av nåtiden er et helt unikt øyeblikk som ikke kan sammenlignes med noe annet. Når øyeblikket er forbi, er dets unike karakter uopprettelig. Mead undersøker hvordan nyhet oppstår innenfor den oppfattede rasjonelle ordenen av virkelighet, og peker på at nåtiden er 'det fremvoksende hendelsen… noe som er mer enn prosessene som har ført opp til det'.
