Hegels 'Historiefilosofi' fremstår som et fascinerende eksempel på denne innflytelsesrike tyske tenkerens forsøk på å fange den flerdimensjonale karakteren av virkeligheten innenfor en omfattende teoretisk ramme. Hegel trekker på mange av sine kjente begreper - som Sinne, Ånd, den dialektiske metoden (tese-negasjon-syntese), og relasjonen mellom helheten og dens deler. Han utforsker hvordan rasjonelle mennesker forholder seg til det som overskrider deres individualitet. Historie, ifølge Hegel, er utviklingen av frihet, etter hvert som samfunn og kulturer oppnår en dypere forståelse av og verdsettelse for samspillet mellom individer og de rasjonelle målene og formålene til helheten. Dette innebærer at rasjonalitet utvikler seg og modnes gjennom det dynamiske forholdet mellom hver enkelt borgers vilje og samfunnets kollektive interesser. Hegel begynner med å belyse de forskjellige måtene historie kan forstås på, før han retter blikket mot de orientalske, greske, romerske og tyske verdener for å illustrere hvordan det menneskelige fellesskapet utvikler seg.
