I 'Prosa frå ein oppvekst' gir Jon Fosse leseren et innblikk i sitt kjære Strandebarm, preget av det vakre naturlandskapet med fjorder og fjell, småbruk og beitende sauer. Med en nostalgisk tone skildrer han både det gode og det tunge fra sin barndom – fra minner om besteforeldre og hyttelivet til de tradisjonsrike raspeballene, samtidig som han konfronterer leseren med det uunngåelige: døden. Boken utforsker også ungdomstiden, med alt det innebærer av røyking, drikking, romantiske opplevelser, gitarspill og skriveglede. Fosse beskriver sin egen erindring som 'ei lukkeleg bok', men han påpeker selv at den er fylt med 'løgn og forbanna dikt', noe som tilfører en interessant dybde til fortellingen. Verket fikk stor anerkjennelse, og i 2023 ble Jon Fosse tildelt Nobelprisen i litteratur for hans nyskapende dramatikk og prosa, som gir stemme til det usigelige. Nobelkomiteens leder, Anders Olsson, beskriver Fosses verk som fylt med 'dyp varme og naiv blottstillelse' og bemerker hans evne til å male avskalte, men gripende bilder av menneskelig erfaring. Anmeldelser av boken fremhever den som 'ambisiøs og vellykket' (Øyvind Berg, Klassekampen) og beskriver den som 'en upretensiøs og sjarmerende liten bok' (Terje Eidsvåg, Adresseavisen). Knut Ødegård fra Aftenposten bemerker at boken inneholder 'språklege avskrellingar til det heilt enkle står att med sine gåter'.
