I det 16. århundrets England ble mange trogne undersåtter til kronen stilt overfor et forferdelig valg: skulle de følge sin monark eller sin Gud? Tiden var preget av enestående autoritære styringsformer; England hadde nærmest blitt en politistat, fryktfull over trusler fra utlandet samt intriger hjemme. Denne terrorens epoke falt sammen med en periode som også var hjemmet til en av historiens største kreative genier: William Shakespeare. Hvordan kunne en så bemerkelsesverdig mann, født inn i en så voldsomt ustabil tid, tilsynelatende unngå å kommentere på tilstanden i England gjennom sitt virke? Faktisk gjorde han det, men hans budskap var skjult. Clare Asquith avdekker Shakespeares sofistikerte versjon av en glemt kode utviklet av dissidenter i det 16. århundre, og viser hvordan han både var et tidløst geni og samtidig dypt forankret i sin egen tidsalder. Shakespeare, støttet av dissident katolske aristokrater, bekymret seg for Englands åndelige og politiske liv, og benyttet scenen til å kritisere og avsløre et regime han mente hadde beslaglagt makten ulovlig.
