Gjennom tre av de mest ødeleggende matkrisene i moderne historie – den store hungersnøden i britisk-styrte Irland, den store hungersnøden i britisk-styrte Bengal i 1943, og en rekke hungersnøder som rammet Etiopia på 1970- og 1980-tallet – gir den Booker-prisvinnende forfatteren Thomas Keneally et levende bilde av den fryktelige prisen for massedødelighet på grunn av sult, både sett fra individets perspektiv som lider av sult, og nasjonen som står og ser på. Hungersnød er ofte misforstått som en helt naturlig katastrofe. Keneally beskriver hvordan, selv om utløserne – avling, skadedyr og tørke – er naturlige, er de politiske og ideologiske valgene som forlenger hungersnøden et resultat av menneskers handlinger. Historisk sett er det ikke matmangel, men regjeringsforsømmelse og individuell grådighet som har vært årsaken til vedvarende og utbredt sult. I Irland ignorert de britiske myndighetene tilstedeværelsen av en matkrise, mens de sultne ble tvunget til å ernære seg på syke husdyr og menneskelige levninger. I Bengal, hvor over fire millioner mennesker sultet i hjel, rapporterte feltmarskalk Archibald Wavell om...
