Etter at atombomben ble sluppet over Nagasaki, tilbringer den ti år gamle jenta Mieko tid hos besteforeldrene sine. Hun opplever at glede og håp virker å være borte for alltid, noe som forsterkes av krigens ødeleggelser rundt henne. Mieko kan ikke lenger forestille seg en fremtid der hun kan skape vakre tegninger for skolekonkurransen. Denne gripende fortellingen fanger Miekos indre kamp og lengsel etter normalitet i en tid preget av sorg og tap. Hennes reise gjennom motgang til selvinnsikt og vekst er en rørende påminnelse om styrken i menneskets ånd.
