Boken "Kintsugi" tar utgangspunkt i den japanske kunsten å reparere og dekorere ødelagt keramikk med gull, og fungerer som en sentral metafor gjennom hele samlingen. Temaene tid, hukommelse, sted og kjærlighet blir agentene som bryter, binder og reparerer i løpet av diktene. Den første delen av boken utforsker betydningene og innvirkningen av 'sted', noe som understreker familebåndene i 'Kintsugi'. Den andre delen omhandler perspektiver, påkjenninger og de sporadiske bruddene som følger med det å være forelder og barn. Den minner oss om at slike relasjoner tilbyr 'nye kystlinjer av erfaring'. Den tredje delen reflekterer over objekter og deres skiftende betydninger. Isi Unikowskis rastløse dikt lar aldri leseren bli selvtilfreds. Når vi begynner å lese, vet vi sjelden hvor diktene tar oss, men når vi når frem til destinasjonen, føles den nesten uunngåelig. Diktene er samtidig edruelige og medfølende, og de overrasker kontinuerlig ved å veksle raskt mellom narrativ, assosiasjon og hverdagslig språk.
