Hva er igjen å si om den anarkistiske kanon? En mulig tilnærming er at en refleksjon over hvordan kanonen er konstruert kan kaste lys over måtene anarkisme har vært misunderstood på. En annen mulighet er at den plasserer anarkismen – i all sin mangfoldighet og kompleksitet – innen bestemte geografiske og historiske kontekster. Kanonen ikke bare fastsetter rammene for anarkistisk teori, men den plasserer også disse i en spesifikk (europeisk) kontekst, som fungerer som et utgangspunkt for påfølgende revisjoner, utviklinger og kritikker. Denne kanonen skildrer en klassisk form, for å bruke George Woodcocks begrep – den setter standarden for anarkismen. Hvem konstruerte den, hvor kom den fra – hva er konsekvensene av dens reifikasjon i moderne anarkiststudier? Hvor vellykket har nylige kritikker vært i å overvinne begrensningene som kanonisk studium har oppmuntret til? Hvilke risikoer er det ved å la kanonen stå intakt, selv om det som en målskive for kritikk? Bør anarkister være bekymret for eksplosjonen av det...
