Boken "Manifesto for Living in the Anthropocene" tar for seg den historiske perioden med klimatisk stabilitet som har vært en forutsetning for menneskehetens utvikling de siste 10 000 årene. Denne stabiliteten har lagt grunnlaget for landbruk, byvekst, teknologiske revolusjoner og fremveksten av det moderne samfunn. Forfatterne argumenterer for at denne epoken nå er over, da moderniteten selv er i ferd med å underminere den stabiliteten som gjorde dens fremvekst mulig. Det påpekes at dagens svar på klimakrisen ofte er drevet av markedsorienterte løsninger, noe som kan true våre felles ressurser ytterligere. Den offentlige debatten er dyp splittet: På den ene siden står vi overfor de lammede effektene av å vite om klimaforandringene, mens vi på den andre siden er vitne til en sterk vilje til uvitenhet, drevet av en skadelig allianse mellom klimaforandringsskeptikere og industriinteresser. Denne krisen krever utvilsomt nye måter å tenke på og produsere kunnskap. Forfatterne oppfordrer til en eksperimentell og utforskende tilnærming, der vi avviser passive holdninger og i stedet skaper en proaktiv diskurs rundt vårt felles ansvar for planeten.