Epimetheus har i stor grad blitt glemt, men han ble en gang kredidert for å bringe mennesker inn i verden nakne, uten sko, uten seng og ubeskyttede. I stedet for å se på denne tilstanden som en mangel som må dekkes over med tekniske kunstgrep, omtaler "Commemorating Epimetheus" den menneskelige tilstanden positivt, med fokus på dens opprinnelige tilstand. Amis søker å formulere godheten i vår sårbarhet. Denne godheten belyses fenomenologisk, og beskrives gjennom konsepter som deling, omsorg, møtes, være sammen og elske. Disse måtene å eksistere på sammen er ikke bare tilfeldige kjennetegn ved menneskelige vesener eller våre relasjoner, men er iboende menneskelige. Vi kommer til verden avhengige av andres omsorg; vi lærer å dele menneskelighet gjennom deres omtanke, og deres omsorg gjør det mulig for oss å møte andre, være sammen med andre, og kanskje elske andre. "Commemorating Epimetheus" utforsker menneskets væren.
