Da Rilke døde i 1926, var hans rykte som en stor poet tilsynelatende solid. Imidlertid, etter hvert som den kritiske avantgarden endret retning, ble han i økende grad avfeid som apolitisk og altfor innadvendt. I boken "Rilke: The Last Inward Man" tar den anerkjente kritikeren Lesley Chamberlain utgangspunkt i denne kritikken for å utforske den omfattende indre verden som Rilke skapte gjennom sin poesi. Chamberlain vever sammen innholdsrike innsikter om Rilkes liv, verk og mottakelse, og presenterer Rilkes innadvendthet som et dyptgripende svar på en verden som syntes å mangle åndelighet. Gjennom fantastiske forestillinger og rike bilder søkte Rilke å gjennopprette ånd i den vestlige materialismen, og oppmuntret ikke til snever introversjon, men til en økt bevissthet om hvordan man kan leve med verden slik den er, samt hvordan man kan bevare en følelse av transcendenser i en tid preget av sammenbrudd av åndelig sikkerhet.
