I 'Fish Have No Feet' tar Jón Kalman Stefánsson med leserne til Keflavik, en av de mørkeste byene på Island, omkranset av svarte lavafelt og hav som ikke kan fiskes i. Stedet, preget av den amerikanske militærbasen, har hatt en betydelig innflytelse på islendingenes kultur siden 1950-tallet og inn i det nye årtusen. Hovedkarakteren, Ari, en forfatter og forlegger, returnerer til Keflavik fra København etter å ha fått beskjed om at faren hans er døende. Dette besøket vekker en mengde minner fra ungdommen hans på 1970- og 1980-tallet, hvor han lyttet til musikken til Pink Floyd og The Beatles, stjal fra amerikanske forsyningslaster og oppdaget kjærligheten. Spesielt én jente preger minnet hans. Gjennom Aris reise veves også historien om hans besteforeldre i en landsby på østkysten, langt borte fra det moderne Keflavik. For bestefaren Oddur var livet til sjøs en skjebne, mens for bestemoren Margrét bringer havets elementære kraft bare ensomhet og frykt. Dette er både en dypt personlig fortelling om en familie og et storslått verk som glitrer av kjærlighet, smerte og livslang lengsel – en skildring av hele det menneskelige liv.
