Noen ganger er ikke sannheten helt som den ser ut. En bekjennelse kan rett og slett være begynnelsen på noe mørkt. En sen kveld entrer en mann det luksuriøse hjemmet til den skandaliserte bankmannen Harry McNamara og hans kone Julie. Mannen utfører et ubeskrivelig brutalt angrep på Harry, mens en skrekkslagen Julie står frosset av frykt og ser på. Det ser ut til at Harrys mange synder - korrupsjon, grådighet, svik - endelig har innhentet ham. En time senere melder inntrengeren, JP Carney, seg selv og tilstår angrepet. Politiet har et offer, en mistenkt i varetekt og et øyevitne, men Julie er fortsatt urolig. Er Carneys tilståelse virkelig drevet av en skyldfølelse, eller er dette bekjennelsen bare det første kalkulerte trekket i et dødelig spill?
