Depresjon er utbredt blant unge mennesker over hele verden. Men hva om dette ikke er depresjon i tradisjonell forstand, men snarere en reaksjon på kaoset og sammenbruddet av en tilsynelatende uforanderlig og ulevelig fremtid? I "Quit Everything" argumenterer Franco Berardi for at denne 'depresjonen' egentlig er en bevisst eller ubevisst tilbaketrekning av psykisk energi og en avinvestering av ønsker, som han i stedet definerer som 'desertion'. En desertion fra politisk deltakelse, fra den daglige sliten i kapitalismen, fra den brutale virkeligheten av klimakollaps, og fra et samfunn som tilbyr lite annet enn kaos og smerte. Berardi analyserer hvorfor denne desertjonen er på vei oppover, og hvorfor stadig flere mennesker gir opp alt i vår tid preget av politisk maktesløshet og fremveksten av høyresiden. Han stiller spørsmålet om vi kan finne politisk håp i desertjonen blant ruinene av en verden på randen av sammenbrudd.
