Arketypen 'heks' er dypt forankret i den europeiske psyken og oppstår gang på gang i folklore og eventyr. Men er hun bare fantasi? Roald Dahl advarte om at hekser ikke alltid bærer sorte hatter og flyr på kosteskaft. De 'kler seg i vanlige klær og ser ut som vanlige kvinner... Derfor er de så vanskelige å fange.' I 'Hekser, Feminisme og Vestens Fall' utforsker Edward Dutton heksehistorien og heksejakten gjennom linsen av evolusjonspsykologi. Gjennom århundrene har hekser blitt utstøtt i hele Europa og ofte blitt fordømt og henrettet for trolldom og for å skade barn. De som ble anklaget for heksekunst, passet ofte inn i en bestemt mal: de var lavstatus, asosiale og barnløse, og deres tilstedeværelse ble sett på som giftig for samfunnet. Dutton viser at hekser, på sin egen måte, representerte en maladaptiv mentalitet og atferd som undergravde Europas patriarkalske system. Når tidene ble vanskelige - det vil si når Europa ble fattigere - ble heksejaktene mer fremtredende.
