Arketypen av 'heksa' er dypt ingraverte i den europeiske psyken, og gjenstår stadig i folklore og eventyr. Men er hun kun et fantasiskap? Roald Dahl advarte om at hekser ikke alltid bærer svarte hatter og flyr på kosteskaft. De 'kledde seg i vanlige klær og så ut som vanlige kvinner... . Det er derfor de er så vanskelige å fange.' I 'Witches, Feminism and the Fall of the West' utforsker Edward Dutton historien om hekser og heksejakt gjennom linsen av evolusjonspsykologi. Gjennom århundrene ble hekser marginalisert over hele Europa og ofte fordømt og henrettet for hekseri og å skade barn. Generelt fulgte de et bestemt mønster: hekser var lavstatus, antisosiale og barnløse, og deres tilstedeværelse ble oppfattet som giftig for samfunnet. Dutton demonstrerer at hekser, på sin egen måte, representerte en maladaptiv mentalitet og atferd som undergravde Europas patriarkalske system. Når tidene var vanskelige - det vil si, når Europa ble fattigere.
