Eliel Saarinens karriere kan deles inn i to omtrent like lange perioder. Den finske perioden fra 1896 til 1922 etterfølges av hans amerikanske periode fra 1923 til 1950. Saarinen var den første store europeiske arkitekten som flyttet til USA, hvor han banet vei for moderne arkitektur. Gjennom hele sitt virke, fra de tidligste verkene til de siste prosjektene, utviste Saarinen en helhetlig tilnærming til arkitektur som spente fra store konsepter til de minste detaljer. Han mente at formene som oppstår fra arkitektonisk design burde være en autentisk refleksjon av menneskelivet - av følelser, tanker og ambisjoner - for virkelig å resonere og overbevise. Eliel Saarinen var ikke bare en deltaker i en pionerperiode; hans arbeider gjenspeiler hele utviklingsforløpet. Gradvis utvikler verkene seg til å inkludere et sosialt element uten å svekke den monumentale kraften, og integrasjonen av 'nasjonal' estetikk fra den gamle stilen av nasjonalromantikk med universelle prinsipper fremstår som tydelig.
