Fra den innflytelsesrike samfunnsteoretikeren Philip Rieff kommer en posthumt publisert analyse av de dypeste krisene i vår kultur. Rieff stiller spørsmål ved den moderne forståelsen av karisma, som ofte refererer til den personlige magnetismen til politiske ledere eller filmstjerner. Ifølge Rieff er dette en tragisk misforståelse av et dyptgående konsept. Opprinnelig betydde karisma religiøs nåde og autoritet, overført gjennom guddommelig inspirasjon. I dag er det imidlertid utviklet til en form for berømmelse, fratatt moralsk innhold. Rieff argumenterer for at uten moral blir gaven av nåde umulig å skille fra gaven av ondskap, og kan føre til en frihet til å ødelegge i ideens eller troens navn. Gjennom strålende tolkninger av tenkere som Kierkegaard, Weber, Kafka, Nietzsche og Freud, viser Rieff hvordan enkelte filosofer utfordret muligheten for både tro og ekte karisma, og beredte veien for en terapeutisk kultur hvor det er vanskelig å anerkjenne noe som hellig.
