Northanger Abbey er den tidligste av Jane Austens storslåtte komedier om kvinnelig opplysning og kombinerer litterær burlesque – en satire på overdrivelsene i den gotiske romanen – med større moralske, filosofiske og samfunnsmessige spørsmål. Boken tar opp emner som dårskapen ved å la litteraturen komme i veien for livet, uunngåeligheten av å tenke selv, og de smertefulle utfordringene (spesielt for kvinner) knyttet til å vokse opp. 'Lady Susan' og 'The Watsons' er tidlige komposisjoner som reflekterer mange av kvalitetene fra Northanger Abbey. Den første er en epistolær roman som sentrerer seg om intrigene til den skurkaktige Lady Susan, mens den andre er et ufullført eksempel på Jane Austens mest karakteristiske form - en historie der heltinnen utmerker seg med sitt gode sinn og dyder, som er bemerkelsesverdig fraværende i de andre karakterene, som her inngår i en betraktelig dysterere visjon. 'Sanditon' er også tragisk ufullstendig, og signaliserer forfatterens oppnåelse av en ny dybde og bredde av komisk innsikt.
