I sin mesterlige skildring av to unge kvinner i kjærlighet, er 'Sense and Sensibility' et svar til dem som mener at Jane Austens romaner, til tross for sin perfeksjon hva angår form og tone, mangler sterke følelser. De to heltinnene, som er helt forskjellige fra hverandre, opplever begge dype og voldsomt intense følelser når de blir separert fra mennene de elsker. Hva som skiller dem, og gir denne ekstraordinære boken sin kompleksitet og glans, er hvordan hver av dem uttrykker sin sorg: Marianne, ung, impulsiv og lidenskapelig, synker ned i dype fortvilelseslidelser når hun blir avvist av den sjarmende John Willoughby. I kontrast til henne finner vi søsteren Elinor, som er klokere, mer fornuftig og selvkontrollert, og som skjuler sin fortvilelse når det ser ut til at Edward Ferrars skal gifte seg med den usympatiske og lumske Lucy Steele. Alt ender selvfølgelig godt, men det skjer ikke før Elinors 'fornuft' og Mariannes 'følselighet' har arbeidet sammen for å avsløre det dype følelseslivet som ligger under overflaten i Austens fortellinger.
