Da Pico Iyer bestemte seg for å flytte til Kyoto og bo i et kloster, gjorde han det for å fordype seg i Zen-buddhismen, bli kjent med Kyoto – en av verdens vakreste gamle byer – og for å utforske den moderne japanske kulturen. Ikke kulturen preget av forretningsliv og produksjonslinjer, men det tradisjonelle livet med skiftende årstider, stillheten i templene og bildene vevd inn i litteraturen. Han ønsket å oppdage det lunare Japan, som fortsatt eksisterer bak den stigende solens geopolitiske makt. Under oppholdet møtte han Sachiko, en livlig og attråverdig kvinne som var godt utdannet og snakket engelsk med entusiasme, om enn med et særpreg. Sachiko, som var gift med en japansk 'salaryman' som sjelden forlot kontoret før klokka ti om kvelden, var like godt bevandret i te-seremonier og klassisk japansk litteratur som i rockemusikk, Goethe og Vivaldi. Med den lettheten som tidligere gjorde 'Video Night in Kathmandu' så fengslende, vever Pico Iyer sammen deres forhold i en mesterlig ironisk, men samtidig hjertelig fortelling.
