'Noe vil skje med meg på Desolation Peak... Jeg kan føle det.' I sommeren 1956, begynte Jack Kerouac sin reise fra Mill Valley, California, til North Cascades, hvor han tilbrakte to måneder som brannvakt for US Forest Service. Med kun Diamond Sutra som lesestoff, hadde han som mål å dykke ned i dyp refleksjon og oppnå opplysning. I dagboken sin skrev han at han planla 'å konsentrere seg om tomheten ved selvet, andre selv, levende vesener og universelt selv.' I brev til venner proklamerte han: 'Noe vil skje med meg på Desolation Peak... Jeg kan føle det.' Kerouacs opplevelse på Desolation Peak utgjør klimakset i romanen hans, The Dharma Bums, men har også blitt skildret i del 1 av Desolation Angels og et kapittel i den fakta-baserte boken Lonesome Traveler. Ingen av disse versjonene tilbyr imidlertid et fullstendig og sannferdig bilde, og av den grunn er Desolation Peak en uunngåelig lesning. Det som skiller Kerouac fra andre forfattere, er dybden han oppnådde i utforskningen av sitt indre.
