Rasmus er Kjartan Fløgstads debutroman, utgitt i 1974, og representerer en betydningsfull del av norsk litteraturhistorie. Handlingen følger sjømannen og industriarbeideren, fortalt gjennom deres egne stemmer. Hovedkarakteren Rasmus fungerer som en metafor for havet, noe som understreker romanens kjerne: det frigjørende og selvstendige i den folkelige replikkunsten og fortellergleden. Boken veksler mellom forfatterens stemme og ulike romanfigurers perspektiver, noe som gir leseren et variert innsyn i historien. Rasmus består av flere selvstendige fortellinger, men de er sammenvevd av Fløgstads distinkte språk og livaktige miljøbeskrivelser. De mange fortellerstemmene bidrar til at romanen ofte omtales som en kollektivroman, der ulike erfaringer og synspunkter knyttes sammen i en helhetlig fremstilling.
