Denne boken utfordrer eksisterende tilnærminger til autisme som ofte begrenser og noen ganger skader individene som faller innenfor denne diagnosen. Den stiller spørsmål ved de ukritiske fordommene og antagelsene som ofte omgiver autismediagnosen i det 21. århundre. Forfatterne argumenterer for at autisme først og fremst må forstås som et sosialt og kulturelt fenomen, og tilbyr en grundig kritikk av den medisinske modellen som har skapt en vedvarende marginalisering av personer med autisme. Boken undersøker de motsetningene og utfordringene som finnes i dagens holdninger, samtidig som den setter spørsmålstegn ved den vitenskapelige gyldigheten av diagnoser og 'behandlinger'. Den stiller også spørsmålet om autisme faktisk eksisterer på et biologisk nivå, og vurderer verdien av diagnoser i livene til de som blir merket med autisme. Gjennom arbeidet sitt anerkjenner forfatterne at det ikke finnes lette svar, men oppfordrer leserne til å engasjere seg i disse avgjørende spørsmålene. Den ser mot en tjenesteyting og praksis som går utover avhengigheten av altomfattende etiketter.
