Siden 2010 har de sosiale og økonomiske forholdene i Hellas gjennomgått irreversible endringer som følge av de strenge innstrammingstiltakene innført av den europeiske troikaen og successive greske regjeringer. Disse strenge omstruktureringsprogrammene ble laget for å hjelpe Hellas med å unngå betalingsmislighold, forbedre gjeldssituasjonen og omstrukturere økonomien for å kvitte seg med byrden fra tidligere strukturelle mangler. Åtte år senere har ingen av disse målene blitt oppnådd. Hvis programmene var dømt til å mislykkes fra begynnelsen av, som mange mener, hva var da de virkelige målene med slike ødeleggende innstramninger? Pavlos Roufos belyser dette avgjørende spørsmålet ved å sette historien inn i en bredere kontekst. Han analyserer opprettelsen av eurosonen, dens 'glorvante' år og den nåværende trusselen mot dens eksistens. Roufos plasserer utviklingen og håndteringen av den greske krisen både i lys av de spesifikke karakteristikkene ved gresk samfunn og økonomi, samt den overordnede strukturen til den monetære unionen. I tillegg kaster han lys over de sosiale konsekvensene av disse tiltakene.
