Hovedargumentet i 'Chromophobia' er at en kromofobisk impuls – en frykt for forurensning eller kontaminering gjennom farger – finnes i mye av den vestlige kulturen og intellektuelle tenkningen. Dette blir tydelig i de mange og varierte forsøkene på å rense farge, enten ved å gjøre den til eiendom for en 'fremmed kropp' – det orientalske, det feminine, det barnlige, det vulgære, eller det patologiske – eller ved å nedgradere den til et nivå av det overfladiske, det supplerende, det uvesentlige eller det kosmetiske. Kromofobi har vært et kulturelt fenomen siden antikkens Hellas, og denne boken handler om former for motstand mot det. Tidligere forfattere har ofte bare sett til slutten av det 19. århundre, men David Batchelor tar sikte på å gå utover grensene for tidligere studier. Han analyserer motivene bak kromofobi og vurderer verkene til forfattere og kunstnere som har vært villige til å anse farge som en positiv verdi. Boken utforsker et bredt spekter av bilder, inkludert Melvilles 'Great White Whale'.
